Priskrig

Priskrig

1955

Etter hvert som Loftleidir Icelandics virksomhet blomstret, bestemte selskapet seg for å ikke bli medlem av den internasjonale sammenslutningen av ruteflyselskaper, IATA. Dette var et interessant valg, siden organisasjonen hjalp andre flyselskaper med økonomien på enkelte områder, men også bestemte billettprisene på mange ruter.

Fyrstedømmet Luxembourg var ikke bundet av IATAs avgjørelser, noe som passet Loftleidir meget bra. Ingen flyselskaper hadde ruteflygninger til Luxembourg, og regjeringen der var svært interessert i få til et samarbeid. Som et resultat av dette ble det startet opp passasjerflygninger i 1955. Loftleidir Icelandic kunne tilby lave priser mellom Europa og Amerika, og billettsalget økte kraftig. I løpet av de travleste årene fløy selskapet over 300 000 passasjerer til Luxembourg. Derfra reiste passasjerene til store og små byer over hele Europa med buss eller tog.

Men det lå mer bak denne suksessen. Loftleidir Icelandics markedsføringsstab var innovative, og de introduserte banebrytende salgsteknikker.Blant de mange nye ideene, var det å la passasjer betale for billettene over en lengre periode på opptil to år. Denne måten å drive på var ny og ukjent på den tiden. De tilbydde også guidede omvisninger og spesialpakker for passasjerer som mellomlandet på Island på reisen sin over Atlanteren.